Lubna har en uvanlig bestevenn – en liten stein hun har døpt Pebble. Denne steinen er alltid der for henne. Lubna deler alt med Pebble: fortellinger om hjemmet sitt, om brødrene sine og om krigens påkjenninger. Når skrekken banker på, finner hun trøst i fortellingene sine, og Pebble lytter alltid tålmodig og gir henne styrke. Men når en liten gutt som har gått seg vill ankommer Teltland, innser Lubna at han trenger Pebble mye mer enn hun gjør. Dette rørende møtet berører både Lubna og Pebble på utradisjonelle måter, og viser kraften i vennskap og empati i vanskelige tider.