Menneskelig lidelse, frykten for døden, krig, nød, økologisk ødeleggelse og sosial ulikhet – for nesten 2000 år siden foreslo Lucretius en etikk knyttet til bevegelse som en enkel og imponerende løsning på disse etiske utfordringene. Thomas Nail argumenterer for at Lucretius var den første som identifiserte kjernen av alle disse etiske problemene i vår besettelse av stillstand, vår frykt for bevegelse og vår aversjon mot materie. I stedet for å forsøke å overvinne naturen med våre tanker, flykte fra den med våre udødelige sjeler eller dominere den med våre teknologier, var Lucretius kanskje den første i den vestlige tradisjonen som kraftfullt argumenterte for en fullstendig materialistisk, immanent og naturalistisk etikk basert på å bevege seg i harmoni med naturen. Hvis vi ønsker å overleve og leve godt på denne planeten, lærte Lucretius oss at vår beste sjanse ikke ligger i å kjempe mot naturen, men i å omfavne den og legge til rette for dens bevegelse.
