Jeg hadde ikke til hensikt å stuve meg bort på yachten, jeg lover. Min første feil var å gå hjem med en kjekk fyr fra baren, men for å rettferdiggjøre det, sa Prescott at han eide Worthington – en trettifot lang drøm av en yacht. Hvis jeg kunne få jobb som overstyrmann, ville jeg ha en unnskyldning for å bli om bord og unngå familien og fremtiden min. Hvem skulle vel trodd at han var eierens utro, gullgraver på nesten svoger, eller at jeg ville ende opp stuvd inne i et skap da skipet forlot havnen? Når den virkelige eieren finner meg og tilbyr meg en annen jobb – å være hans falske kjæreste på en cruise gjennom De britiske jomfruøyer for å få Prescott til å avsløre sine utroskapsveier – er det da jeg gjør min andre feil: jeg takker ja. Det viser seg at Jonathan Worthington ikke bare er milliardær, men også morsom, generøs og en smule kontrollfreak. I tillegg er han en slående, enda seks fot høy, kjekk eldre mann, og plutselig er det ikke bare yachten hans jeg har lyst på.
