I boken "Free Jazz" undersøker Ornette Coleman grensene for jazzmusikk og dens evolusjon. Han hevder at hans musikk starter der Charlie Parkers innovasjoner avslutter, noe som kan virke som en dristig påstand. Likevel skjuler det en dyp sannhet. Free jazz-bevegelsen og den avantgarde freestyle improvisasjonen ga sjangeren en ny dimensjon, og åpnet døren for en bredere forståelse av det musikalske universet. I løpet av 1960-tallet begynte jazz å integrere etniske lyder, og adresserte samtidens rasemessige temaer, avkolonisering, flerhendige afrikanske rytmer og spirituelle elementer. Dette resulterte i en eklektisk sammensmelting av ulike kulturelle uttrykk, noe som ikke alltid var lett å forstå. Den nytenkende musikkstilen avbrøt på en måte den geniale arven fra Parker ved å introdusere en ny generasjon musikere som ble tiltrukket av lyder og former med ekstra-musikalske konnotasjoner, og som ofte tok utgangspunkt i den rike åndelige tradisjonen som preget livet til etterkommere av afrikanske slaver.
