Sankt Anton, også kjent som Antonios, levde fra ca. 12. januar 251 til 17. januar 356, og var en kristen munk fra Egypt. Han har vært ansett som en helgen siden sin død og er ofte kjent som "Alle munkers far" på grunn av hans betydning blant ørkenfedrene og for utviklingen av senere kristen monastisisme. Biografien om Antonios' liv, skrevet av Athanasius av Aleksandria, spilte en sentral rolle i spredningen av konseptet kristen monastisisme, spesielt i Vest-Europa gjennom sine latinske oversettelser. Selv om Anton ikke er den første kristne munken, som mange feilaktig antar, var han en av de første kjente som søkte hen til ørkenen rundt år 270 e.Kr., noe som har bidratt til hans berømmelse. Beretningene om Antonios' motgang mot overnaturlige fristelser under hans opphold i Østens ørken har inspirert temaet for Sankt Antonios' fristelser i vestlig kunst og litteratur, en historie som har blitt gjentatt gjennom århundrene.
