I 'A Discourse on Inequality' utforsker Rousseau hvordan sivilisasjonens vekst korrumperer menneskets naturlige lykke og frihet ved å skape kunstige ulikheter i rikdom, makt og samfunnsmessige privilegier. Han argumenterer for at den primitive mannen var likestilt med sine medmennesker, og hevder at etter hvert som samfunnene utvikler seg, får de sterkeste og mest intelligente medlemmene en unaturlig fordel over sine svakere brødre. Rousseau mener at konstitusjoner som er utformet for å rette opp disse ubalansene gjennom fred og rettferdighet, i virkeligheten bare bidrar til å opprettholde dem. Hans politiske og sosiale argumenter i dette verket utgjorde en betydelig kritikk av samfunnsforholdene på hans tid og er et av de mest revolusjonerende dokumentene fra det attende århundre.
