Richard M. Burkes bemerkelsesverdige avhandling om menneskesinnet tar for seg og forsøker å forklare mystiske opplevelser i lys av evolusjonære endringer i hjernen. I løpet av sine tidlige trettiår opplevde Burke en åpenbaring som etterlot ham med en følelse av opplysning i en kort periode. Selv om denne perioden med opplysning ble kortvarig, hadde den en dyp innvirkning på Burkes livssyn, og den styrte både hans private og profesjonelle liv i retninger han aldri hadde forestilt seg før. Opplevelsen ble en varig velsignelse for hans velvære, og han opplevde at han kunne arbeide mer effektivt og nyte livet i større grad enn tidligere. I denne boken forsøker Burke å belyse de ulike mystiske følelsene av opplysning som mennesker har erfart gjennom årtusener. Han hevder at slike fenomener blir stadig vanligere, og at de representerer en evolusjon i menneskesinnet. Burke postulerer at disse opplevelsene vil bli mer utbredte ettersom århundrene går, og at de vil bli anerkjent som noe normalt, og til slutt som nødvendighet.
