I sitt mesterverk "Cur Deus Homo" stiller den vollede tenkeren og teologen Saint Anselm det grunnleggende spørsmålet som har preget teologien gjennom tidene: 'Hvorfor ble Gud et menneske?'. Boken er skrevet i en periode preget av Anselms åndelige liv og dype refleksjon, hvor han nøye utforsker og diskuterer denne komplekse problemstillingen. Anselm dykker ned i Guds inkarnasjon som Jesus Kristus, der han grundig undersøker og analyserer de bibelske kildene, med særlig vekt på Kristi liv, hans rolle som en fullkommen lærer uten synd, og hans vanlige fødsel i en palestinsk landsby. Gjennom grundig argumentasjon når Anselm frem til en viktig konklusjon: Mens mennesket er et ufullkomment og syndig vesen som ikke kan helhjertet vie seg til Gud, har Gud selv den nødvendige kraften og evnen til å bli menneske og ofre seg for menneskeheten. Dette gjør det mulig for menneskene å leve for Ham. Anselm utvikler dermed 'tilfredshetslæren' om forsoning, som har hatt en betydelig innflytelse på teologisk tenkning.
