Mot slutten av sitt liv brøt maleren Titian med den skolen han selv hadde vært med på å grunnlegge. Et av hans mest markante verk, 'Flaying of Marsyas', setter søkelyset på en utfordrende veddemål mellom Apollo og Marsyas om hvem som var den beste musikeren. Marsyas, som taper veddemålet, må betale en høy pris når han blir flådd av Apollo. Maleriet vekker fortsatt kontrovers, akkurat slik det gjorde i sin tid. Er det grusomt eller en skjønnhet? Renessansens neoplatonister tolket det som en seier for Marsyas, et symbol på åndens frigjøring fra kjødet. Andre så på det som en straff for å ha våget å utfordre en gud i duell. Iverksettelsen av denne motsetningen reflekterer hva som skjer når lidenskapene tar overhånd. I maleriet ser vi 'fornuften' spille musikk til gudene, tilsynelatende i kontrast til de brutale handlingene som utspiller seg. På mange måter kan dette maleriet være et speilbilde av den moderne kirke. Det noen ser på som en frigjøring av ånden, oppfattes av andre som en brutal ødeleggelse av alt som er hellig. Som med Flåingen av Marsyas er det ikke alltid lett å skille mellom de ulike perspektivene uten å kjenne den sanne historien. Dette er nettopp historien som blir fortalt.
