"Leonardo da Vinci, En erindring fra barndommen" er et essay skrevet av Sigmund Freud i 1910, hvor forfatteren utforsker livet til den enestående kunstneren Leonardo da Vinci gjennom en psykoanalytisk linse. Freud analyserer da Vincis liv og verk, og i dette essayet fokuserer han på en bemerkelsesverdig hendelse fra Leonardo's barndom. I Codex Atlanticus beskriver Leonardo et minne fra sin tid som spedbarn, der han ble angrepet av en fugl i sengesengen. Freud siterer passasjen som fremhever Leonardo's tidlige hukommelse av denne hendelsen, der fuglen, som han identifiserer som en gribb, kom ned til ham, åpnet munnen hans med halen og rørte ved ham. Gjennom Freuds tolkning får leseren et unikt innblikk i hvordan slike tidlige opplevelser kan ha formet Leonardo da Vincis fremtidige kunstneriske uttrykk og psykologiske tilstand.
