I begynnelsen av Edo-perioden opplevde Japan en overgang mot pacifisering og stabilisering av det politiske systemet. Dette skjedde under ledelse av en sentral myndighet, representert ved det mektige Tokugawa-klanen. Noen av de mest avgjørende vendepunktene i denne lange prosessen var slagene mellom Tokugawa og Toyotomi, spesielt slaget ved Sekigahara i 1600 og deretter ved Osaka i 1614-1615. Etter den siste konflikten, hvor Tokugawa kom seirende ut, kunne de stabilisere og styre Japan etter århundrer med konflikt mellom utallige krigsherre og klaner i kontinuerlig konkurranse om makten. I denne usikre tiden, preget av konstante endringer, dukket noen av de mest berømte sverdkjemperne og krigerne i japansk historie opp. De kampene som ble utkjempet var blodige, og på slutten sto kun de sterkeste – og de mest heldige – mennene igjen.
