Rhetoric

I "Rhetoric" presenterer den greske filosofen Aristoteles både teori og veiledning om kraften i veltalende tale, med spesielt fokus på dens bruk i politisk retorikk for et publikum. Boken er skrevet i en tid preget av den populære greske kulturen, der både ambisiøse og regjerende politikere perfeksjonerte sine oratoriske ferdigheter for å påvirke velgere og samfunn. "Rhetoric" fungerer som en oppsummering av en kunstform hvis dybde og innflytelse har potensiale til å endre samfunnets ansikt. Aristoteles er bevisst på forskjellene mellom taler basert på emosjonelle argumenter og de som hviler på rasjonelle argumenter, og han undersøker begge typer, samt foretar ytterligere inndelinger. I tillegg til de essensielle egenskapene som kreves for den faktiske talen, fremhever filosofen også kunnskapen som alle talere, som har ambisjoner om offentlige verv, bør besitte før de holder sine taler. Denne utgaven av "Rhetoric" benytter den klassiske oversettelsen av John Henry Freese, en akademiker fra Cambridge som har skrevet mange oversettelser av, samt essays om, klassisk litteratur.