I 'Sevastopol Sketches' gir Leo Tolstoy en gripende fremstilling av sine opplevelser under beleiringen av Sevastopol i 1854-1855, formidlet gjennom tre korte historier. Selv om de tre fortellingene fremstår som fiktive og er skrevet i andre person, baserer de seg på Tolstojs egne erfaringer som ung mann som vitne til Krimkrigen. Hver av de tre tekstene inneholder filosofiske elementer, med et felles tema som kritiserer krig som en bortkastet, meningsløs og idiotisk sløsing med menneskeliv. 'Sevastopol Sketches' etablerer Tolstoj som en pasifist som anså krig for å være en av de mest avskyelige og sørgelige hendelsene i menneskehetens historie. År etter at han publiserte disse skissene, ville Tolstoj trekke på beleiringen av Sevastopol som en viktig støtte i fortellingen i sitt episke verk - 'Krig og fred'.
