I en tåke morgen begynner alt. En mystisk og trykkende atmosfære svever rundt meg mens jeg prøver å krysse motorveien. Tåken danner silhuetter av bilene som passerer; personer på vei til jobb, tungtransport og varebiler som frakter varer til butikkene. Jeg stopper opp, andpusten og nervøs, og kjenner den skarpe lukten av fuktighet. Tanken på å krysse veien er skremmende, og jeg kan ikke unngå å se meg rundt, usikker på om det er trygt. Magen min knyter seg: jeg har ikke engang fått spist frokost, og jeg leter nervøst i lommer og vesker for å sørge for at jeg har alt jeg trenger. Den ukjente, ubehagelige hemmeligheten ved den tåkete dagen skaper en følelse av skuffelse, ettersom mitt nøye planlagte morgenbilde nå er overskygget av det uventede. Jeg opplever denne tåken som et symbol på noe truende, en forløper som antyder at dagen vil ta en uventet vending.
