I skrivingen har jeg lenge funnet en måte å nå steder i min psyke som ellers ville vært utilgjengelige. Utrolig nok deler ofte vennene mine, bekjente og til og med fremmede, at mine ord også berører dem på dype nivåer. Hver av våre liv er som et vidunderlig vevd teppe i konstant utvikling. Den mest tilfredsstillende opplevelsen for meg er å se hvordan folk omfavner Guds plan for dem, og hvordan det vakre kommer til syne fra de ofte sammenfiltrede knutene og løse endene i deres til tider urolige liv. Her har jeg samlet flere av mine egne knuter og tråder, der noen av dem er slitne, andre strålende, noen uklare, og noen gyldne. Jeg har tro på at alt til slutt vil bli til noe vakkert.
