Friedrich Nietzsches første publiserte verk, 'The Birth of Tragedy', argumenterer sterkt for kunstens nødvendighet i menneskelivet. Dette banebrytende kritiske verket er inspirert av Nietzsches beundring for den greske tragedien, Schopenhauers filosofi og musikken til Wagner, som boken er dedikert til. Nietzsche skiller mellom to sentrale krefter i kunsten: det Apollinske, som symboliserer skjønnhet og orden, og det Dionysiske, som representerer en primitiv eller ekstaseaktig reaksjon på det sublime. Han hevder at kombinasjonen av disse tilstandene gir opphav til de høyeste former for musikk og tragisk drama, som ikke bare avslører sannheten om lidelse i livet, men også gir oss trøst i møte med den.
