"Trøsten med filosofi" regnes som det mest betydningsfulle og innflytelsesrike verket i den vestlige tradisjonen, spesielt innen middelalder- og tidlig renessanse-kristendom. Dette arbeidet markerte også slutten på den store tradisjonen i den klassiske perioden. Boken ble skrevet av Boethius mens han satt i fengsel og ventet på henrettelse. Verket består av en dialog i vekslende prosa og vers, hvor forfatteren uttrykker sine egne sorger, og en majestetisk kvinne, som personifiserer hans veileder, Filosofien. Denne kvinnen utvikler en modifisert form for neo-platonisme og stoisisme, der hun demonstrerer illusjonen av jordiske rikdommer og beviser at den høyeste godhet og lykke finnes i Gud. Hun klarer også å forene de tilsynelatende motsetningene knyttet til eksistensen av alt som er.
