Skrevet mens Boethius satt i fengsel i påvente av henrettelse, er "The Consolation of Philosophy" en dyptgående dialog i vekslende prosa og vers. I verket møter vi forfatteren som beklager sine egne sorger, og en majestetisk kvinne som er en inkarnasjon av hans åndelige veileder, Filosofien. Denne kvinnelige skikkelsen utvikler en modifisert form for neoplatonisme og stoisisme, hvor hun klargjør illusoriteten i jordiske rikdommer. Gjennom sin undervisning demonstrerer hun at det høyeste gode og den største lykken finnes i Gud, og hun forsoner de tilsynelatende motsetningene knyttet til eksistensen av alt som er.
