Skriftet "The Consolation of Philosophy" ble til mens Boethius satt i fengsel og ventet på sin henrettelse. Verket fremstår som en dialog, vekslet mellom prosa og vers, der forfatteren uttrykker sin sorg og fortvilelse. I denne samtalen møter han en majestetisk kvinne som representerer hans beskytter, Filosofien. Denne kvinneskikkelsen utvikler en modifisert form for neoplatonisme og stoisisme, som tar for seg den illusoriske naturen av jordiske formuer. Hun demonstrerer hvordan det høyeste gode og den største lykken finnes i Gud, og hun forsoner de tilsynelatende motsetningene knyttet til tilværelsens eksistens. Verkets dype innsikter og filosofiske refleksjoner har gjort det til en betydningsfull tekst, både i filosofisk og litterær sammenheng.
