Boken 'Trøsten i filosofien' er ansett som et av de mest betydningsfulle og innflytelsesrike verkene i den vestlige tanketradisjonen, spesielt innenfor middelaldersk og tidlig renessanses kristendom. Det er også det siste store verket fra den klassiske perioden i Vesten. Skrevet mens Boethius satt fengslet i påvente av sin henrettelse, tar verket form av en dialog som veksler mellom prosa og verse. I denne samtalen uttrykker forfatteren sin klage over sitt eget liv og sine sorger, mens en majestetisk kvinne, som representerer hans vogter, Filosofien, trer frem. Denne kvinnelige skikkelsen fremfører en modifisert form for nyplatonisme og stoisisme, der hun viser illusoriskheten av verdslige lykkeelementer. Hun beviser at det høyeste gode og den største lykke finnes i Gud, og gir en forklaring på de tilsynelatende motsetningene relatert til eksistensen av alle ting.
