Evangeliet etter Barnabas er en av de apokryfe tekstene fra Det nye testamentet, hvor livet til Jesus Kristus blir fortalt fra Barnabas' perspektiv, som i denne teksten er skildret som en av de tolv apostlene. Boken har omtrent samme lengde som de fire kanoniske evangeliene av Mattheus, Markus, Lukas og Johannes, og fungerer som en biografi om Jesus Kristus. Et særtrekk ved tekstens innhold er at den tillegger Jesus en profeti om profeten Muhammad, som han refererer til som 'Ahmad'. I tillegg forutsees og avvises hans egen guddommeliggjøring, noe som også er i samsvar med den islamske fremstillingen av hans liv. Før sin korsfestelse appellerer Jesus direkte til Barnabas, og ber ham om å nedskrive evangeliet. Mange moderne akademikere og bibelforskere anser Evangeliet etter Barnabas for å være skrevet betydelig senere enn de opprinnelige evangeliene i Det nye testamentet, muligens mellom det 14. og 15. århundre e.Kr. Innholdet i teksten kombinerer fortellingen fra de bibelske evangeliene med den islamske tolkningen av Kristi liv.
