Den monastiske regelen til St. Pachomius den Store er et grunnleggende verk innen kristen monastisk litteratur, som gir en dyp innsikt i det tidlige kristne fellesskapets liv og praksis. St. Pachomius, som levde på 300-tallet, utviklet denne regelen for å veilede munker i deres åndelige liv og daglige rutiner. Boken fremhever prinsipper om fellesskap, bønn, arbeid og disiplin, og legger vekt på viktigheten av et strukturert liv dedikert til Gud. Gjennom sin omfattende lærdom har St. Pachomius satt et varig preg på klostertradisjoner og fortsatte å inspirere generasjoner av troende med sin visdom og innsikt i det monastiske liv.
