«Den mystiske fremmede», utgitt posthumt i 1916, representerer Mark Twains 'mørke' periode. I tiden før han skrev denne gripende fortellingen, hadde Twain gjennomgått en rekke smertefulle tap, både fysisk, økonomisk og følelsesmessig. I denne urovekkende historien besøker en mystisk stranger ved navn Satan en gammel østerriksk by, hvor han forsøker å overbevise de troende om at det ikke finnes noen Gud, og at 'ingenting eksisterer; alt er en drøm.' Med dyp refleksjon utfordrer Twain leserne til å vurdere virkelighetens natur og eksistensens betydning.
