I boken 'The Parable of the Wicked Mammon' skriver William Tyndale, en av de mest anerkjente religiøse forskerne fra reformasjonen, om sine forklaringer på rettferdiggjørelse ved tro. Dette verket markerer en viktig milepæl, da det er Tyndales første publikasjon som bærer hans navn. Han tar utgangspunkt i kapittel 16 i Lukas’ evangelium, hvor han belyser de vesentlige forskjellene mellom de nye protestantiske trosoppfatningene og det etablerte katolske systemet. Gjennom denne passasjen forklarer Tyndale rettferdiggjørelsen og dens konsekvenser, noe som fremhever en sentral motivasjon bak reformasjonen. I tillegg er det verdt å merke seg at Tyndale for første gang i dette verket anerkjenner sin egen oversettelse av Det nye testamentet. I et forsøk på å motvirke beskyldningene om at den protestantiske bevegelsen var ansvarlig for utbrudd av vold i Europa, søker Tyndale å presentere sine argumenter i religiøse termer. Ved å innrømme oversettelsen av Bibelen, viser han sin motstand mot å holde skriften unna folket.
