Russlands militære intervensjoner i Ukraina fra 2014 og i Syria fra 2015 kom som en stor overraskelse for mange i de vestlige politiske miljøene, inkludert USA. I dette Letort-artikkelen forklarer den britiske russlandseksperten Keir Giles at disse intervensjonene faktisk representerer et klimaks av to godt etablerte trender som i flere år har vært tydelig identifisert av observatører av russisk politikk. For det første har det vært en stigende oppfatning av en direkte trussel mot Russland fra vest, og for det andre har Russland betydelig økt sin egen kapasitet til militære eller andre handlinger som svar på denne oppfattede trusselen. Giles belyser de spesifikke sikkerhetsbekymringene til russiske ledere gjennom flere tiår, bekymringer som ikke alltid er lett synlige utenfor Russland. Dette har ført til at de tolker nåværende hendelser på en helt annen måte enn det som er vanlig i vestlige land.
