Yogasutraene fra den store vismannen Patanjali utgjør et banebrytende verk innen yogaens spiritualisme. Denne klassiske oversettelsen, utført av den teosofiske forskeren Charles Johnson, gir leserne tilgang til et av de mest oversatte gamle indiske tekstene gjennom tidene. Siden tidlig på 1900-tallet har Patanjalis sutraer nådd både indiske og internasjonale publikum, og deres innflytelse kan ikke undervurderes. Charles Johnson, anerkjent som en av Irlands mest fremtredende teosofister, hadde en dyp interesse for de religiøse og filosofiske tekstene fra fortiden. Denne utgaven, som først ble publisert i 1912, introduserte yoga for et vestlig publikum. I sutraene belyses prinsippene bak ulike former for yoga, samt hvordan yogien kan samle energi og dermed styrke seg selv. Det beskrives en gradvis vei mot en rolig mental tilstand kjent som Kaivalya, som er en forutsetning for den berikende opplevelsen av samadhi. Gjennom konstant praksis og disiplinert utvikling av kroppens sanser, samt de ulike yogastilene, oppnår utøveren en tilstand av perfeksjon i hver praksispilar.
