C.F.W. Walther spilte en avgjørende rolle i utviklingen av doktrinen og praksisen rundt kirkefellesskap blant lutheranere, spesielt de som organiserte Missouri Synod i 1847. Denne synoden utviklet seg senere til å bli det største segmentet av Synodical Conference i 1872. Mellom 1838, da han og hans medimmigranter fra Sachsen forlot Tyskland under den korrupte ledelsen av Pastor Martin Stephan, og 1882, da han sammen med sine meddelegater fra Synodical Conference nektet å anerkjenne brorskapet med professor F.A. Schmidt fra den norske synoden, levde Walther dypt engasjert i prinsippene og praksisen for kirkefellesskap. Som enhver synder opplevde han også svakheter, men hans stadige tilbakevending til Guds ord ga ham styrken til å kjempe i de uunngåelige bekjennelsesmessige kampene lutheranerne måtte møte i et nytt land. Han håndterte med energi og evangelisk ild den åndelige kampen for kirkens ve og vel, både i fortiden og i nåtiden.
