"Residencia en la tierra" er et dypfølt og personlig diktverk fra den nobelprisvinnende forfatteren Pablo Neruda, med et forord skrevet av Raúl Zurita. Første gang publisert i 1933 og utvidet i 1935, regnes dette verket som et av de mest betydningsfulle i Nerudas karriere og en klassiker innen litteraturen, som ble hyllet av Gabriel García Márquez som 'den største poeten i det 20. århundre på alle språk'. Etter å ha skrevet verkene 'Crepusculario' og 'Veinte poemas de amor y una canción desesperada', og etter å ha gjennomgått en dyp personlig krise under sin tid som konsul i Østen, begynte Neruda å skrive dette monumentale verket. 'Residencia en la tierra' markerer en betydelig vending fra hans tidligere arbeider og representerer en ny retning i spansk poesi. Diktningen er både original og gripende, og viser et vovet modernistisk uttrykk som har tilknytning til surrealisme. Gjennom dyp refleksjon på livet, menneskenes forhold til naturen, tap og vår plass i universet, inviterer Neruda leseren til å ta del i hans fremstilling av den menneskelige erfaring.
