Amy Sillman er en amerikansk kunstner født i 1955, kjent for sitt omfattende kreative uttrykk som spenner over flere medier som tegning, zines, iPhone-videoer, installasjoner, samarbeid, undervisning og kuratering. Likevel har maleriet alltid vært kjernen i hennes kunstneriske praksis. Denne monografien gir et grundig innblikk i Sillmans produksjon over to tiår, fra slutten av 1990-tallet til i dag. Teksten av Valerie Smith avdekker Sillmans unike tidbaserte tilnærming til maleri, som er like mye påvirket av filmkunstnere og musikere, samt prosessene fra hennes øvrige valgte disipliner, som av tradisjonell kunsthistorie. Sillmans verk utforsker en intensiv kognitiv og gestural undersøkelse av de valgte materialene; hun oppdager, reverserer og reformulerer strømmen av malerisk tanke, ofte over lange perioder og gjennom et stort antall sammenkoblede verk. Sillmans maleri fremstår som en radikalt uttrykksfull kraft – en skarpt selvrefleksiv praksis som reformulerer samtidsmaleri som et stadig utviklende kontinuum, snarere enn en statisk tilstand.
