Denne aktuelle utforskningen av de kunstnerisk utformede illuminerte manuskriptene til søster Eufrasia Burlamacchi (1478–1548) fremhever hennes kunstneriske talent innen et ofte neglisjert kunstnerisk medium. Innenfor klostermurene til San Domenico i Lucca, hvor hun bodde og arbeidet, oppnådde Burlamacchi høye nivåer av kunstnerisk dyktighet gjennom sin kunnskap om tegning, fargeteknikk, komposisjon, samt behandling av rom og proporsjoner. Boken belyser hvordan søster Eufrasia var bevisst på utviklingen innen illuminasjon, inspirert av kunstnere fra det som nå betegnes som høyrensansen. Hun etablerte raskt en egen stil, som hun videreformidlet til yngre søstre, og opprettet et klosterverksted hvor gjensidig utveksling av ideer og teknikker var normen. For første gang blir Eufrasia Burlamacchi anerkjent og diskutert som en innflytelsesrik og talentfull kunstner i sin egen rett.
