Boken "Leonora Carrington" av Susan Aberth er den definitive oversikten over livet og verkene til den surrealistiske kunstneren Leonora Carrington (1917-2011). Carrington debuterte med stor kraft på den surrealistiske scenen i 1936, da hun som en talentfull nittenåring rømte fra de begrensende kravene fra sin velstående engelske familie for å dra til Paris med sin elsker Max Ernst. Hun ble raskt anerkjent av André Breton, som ble begeistret for hennes fantastiske, mørke og satiriske skrivestil samt hennes interesse for eventyr og det okkulte. Hennes historier ble publisert i surrealistiske tidsskrifter, og maleriene hennes ble vist i utstillinger av surrealistene. Etter de dramatiske hendelsene og de tragiske separasjonene under andre verdenskrig, ble Carrington på 1940-tallet en del av kretsen av europeiske surrealistiske emigranter som bodde i Mexico by. Hun var nær venn med Luis Buñuel, Benjamin Péret, Octavio Paz og en rekke både eksil-surrealister og meksikanske modernister, og hun var en sentral skikkelse i det meksikanske kulturmiljøet, samtidig som hun opprettholdt sin unike kunstneriske identitet.
