Denne omfattende monografien gir en grundig analyse av maleriene til den anerkjente tyske maleren Neo Rauch (f. 1960). Rauchs malerier kombinerer mesterlig ikoner fra sosialistisk realisme, inspirert av hans oppvekst og kunstutdanning i GDR-epokens Leipzig, med stilistiske trekk fra barokken og romantikken. Resultatet er tett befolkede scener av stor aktivitet og kompleksitet, skapt uten bruk av foreløpige skisser. Hans komposisjoner og de gåtefulle figurene inneholder rike referanser og allusjoner, men historiene de formidler er uklare og tidløse. De har en antikk modernitet – eller friske elementer av fornyet antikvitet. Michael Glover avdekker Rauchs arbeidsmetoder, og viser hvordan kunstneren tilnærmer seg skapelsen av sine verk, hvordan bildene hans tar form, samt betydningen av ord og deres etymologi for skape eller forstyrre et kunstverk. Disse verkene stiller spørsmål ved selve meningen med det kunstneriske drivet og fungerer som refleksjoner i en kunstnerisk kontekst.
