Denne boken er den første som grundig utforsker livet og kunsten til Francesca Alexander, en kunstner født i Boston i 1837, som virket frem til 1917. I 1853 flyttet Francesca og hennes foreldre til Firenze, hvor de ble en del av et blomstrende internasjonalt fellesskap. Francesca var i stor grad en selvutdannet kunstner, og både hennes kunstverk og skrifter var sterkt inspirert av italienske livsformer og kultur. Hennes portretter og naturstudier, samt oversettelsene av sanger og historier, ble høyt verdsatt av samtiden, inkludert den kjente kritikeren John Ruskin, som publiserte tre av hennes manuskripter og fremmet hennes arbeid blant sine tilhengere. Hun kanaliserte inntektene fra salget av disse publikasjonene og sin kunst til mange veldedige initiativer, noe som resulterte i beundring fra både venner og tilhengere, som knyttet hennes hellige karakter til en romantisk oppfatning av Italia. Til tross for hennes berømmelse på begge sider av Atlanterhavet, har hun og hennes arbeid vært stort sett glemt. Boken trekker på hennes kunstverk, samt andre kilder som brev, dagbøker, reiseguider, aviser og magasiner, for å gi et helhetlig bilde av denne bemerkelsesverdige kvinnen og hennes bidrag til kunstverdenen.
