Klassisisme er overalt, fra fasaden til Selfridges til papirbrevet til The Times, samt de pedimenterte verandaene på neo-georgianske boligområder. Denne boken inviterer leserne til å oppdage et rikt språk av former i sine omgivelser som er klare til å bli avslørt. Den gir en grundig omtale av gledene og utfordringene ved post-middelaldersk arkitektonisk klassisisme, og utforsker både dens strenghet og fleksibilitet, dens perferksjoner og ufullkommenheter, samt dens kontinuiteter og innovasjoner. Bokens uttrykksfullhet spenner fra det banale til det sublimerte, og fra originalitet til plagiat. I motsetning til tradisjonelle kronologiske, biografiske eller stilistiske oppdelinger, skaper boken forbindelser mellom kjente kunsthistoriske perioder. Den fokuserer på en nærgående analyse av bygningene og deres detaljer, fra hvilke nyttige generaliseringer kan trekkes. Boken diskuterer hvordan renessansearkitekter, når de ble møtt med den forvirrende variasjonen av klassisk antikk, produserte kanoniske versjoner av ordene og dermed et systematisk designmetode.
