I "Game over, Darwin!" får leserne et dypdykk inn i de banebrytende observasjonene til Charles Darwin, en av naturens mest skarpe observatører. Boken avdekker hans erkjennelse av at arter ikke er uforanderlige, til tross for at han hadde Gregor Mendels verker om genetikk tilgjengelig, uten at han noen gang åpnet dem. I 1859 introduserte Darwin sin teori om naturlig utvalg i "On The Origin of Species By Means of Natural Selection", der han spekulerte mer enn 600 ganger over artenes opprinnelse. Etter at Mendels funn ble anerkjent, slet Darwins teori med legitimitet. Men ved å inkludere mutasjoner for å forklare det rå materialet for naturlig utvalg, oppstod neo-darwinismen. I dag forstår vi hvordan Darwin's finker utvikler nye nebb, hvordan blinde hulefisk kan gjenvinne synet, og hvorfor vi alle ser forskjellige ut til tross for at vårt DNA er 99,9 % identisk. Svaret ligger ikke kun i DNA-mutasjon, men i den epigenetiske informasjonen. Det er også blitt avdekket at sjimpanser ikke er våre nærmeste slektninger på grunn av den betydelige forskjellen i mengden menneskelig epigenetisk informasjon sammenlignet med sjimpanser. Dette er virkelig naturvitenskap i sin mest fascinerende form.
