Under andre verdenskrig var det hver britiske soldats plikt, enten de var soldater, sjøfolk eller flyvere, å forsøke å unngå å bli tatt til fange hvis de havnet bak fiendens linjer, eller å rømme hvis de ble fanget. I lys av den potensielle risikoen for at tusenvis av menn ville bli avskåret fra sine enheter eller fanget, ble en gren av militær etterretning, kjent som M.I.9, opprettet i 1939 for å gi opplæring til soldater i metoder for flukt og unngåelse av fangenskap. M.I.9s suksess og den enestående oppfinnsomheten til enkeltpersoner og grupper resulterte i at omtrent 35 000 allierte militære personell klarte å rømme fra krigsfangeleirer eller unnslapp fangenskap. Historien om hvordan denne hemmelige enheten ble dannet og organisert, samt hvordan deres store suksess ble oppnådd, ble dokumentert av M.I.9s offiserer mot slutten av krigen. Dette er første gang disse dokumentene publiseres, og de inkluderer detaljer om de mer enn 2 000 foredrag som ble holdt for troppene om hvordan de kunne unngå å bli tatt til fange mens de var på flukt i fiendens okkuperte territorium, og som nå nådde over en halv million soldater.
