Emile Durkheims verk 'On Suicide' fra 1897 regnes som en av de mest grunnleggende klassiske tekstene innen sosiologi. Denne boken illustrerer hvordan sterke tolkningsferdigheter kan legge grunnlaget for høyverdig analyse. Durkheim ønsket å undersøke selvmordets natur i lys av samfunnet, og så på det ikke bare som en individuell beslutning, men som et fenomen påvirket av ulike sosiale faktorer. For å oppnå dette, var det avgjørende at han definerte og klassifiserte selvmord i underkategorier – forskjellige typer selvmord med varierende årsaksfaktorer. Gjennom sin forskning identifiserte Durkheim fire brede typer selvmord: egoistisk (som følge av en følelse av å ikke tilhøre), altruistisk (der gruppeinteresser veier tyngre enn individets velvære), anomisk (som følge av mangel på moralsk eller sosial retning), og fatalistisk (som respons på overdreven disiplin eller undertrykkelse). Disse definisjonene åpnet for en grundig sosial analyse, der Durkheim undersøker hvordan hver type selvmord manifesterer seg i samfunnet.
