I boken "Machine and Sovereignty" utvikler Yuk Hui en ny politisk tankegang for å håndtere samtidens planetariske kriser. Hva innebærer egentlig "planetarisk tenkning" i dag? Hui argumenterer for at vi står overfor en presserende nødvendighet for å utvikle en fremtidsrettet politisk tenkemåte som tar hensyn til de enestående globale utfordringene vi nå møter. Disse utfordringene inkluderer fremveksten av kunstig intelligens, den økologiske krisen, samt forsterkede geopolitiske konflikter. Boken bygger på tre sentrale premisser. Det første fremhever behovet for å etablere et nytt språk for sameksistens som går utover nasjonalstatene og deres variasjoner. Det andre anerkjenner at politiske former, inkludert polis, imperium og stat, er teknologiske fenomener som Lewis Mumford omtaler som "megamaskiner". Det tredje premisset antyder at en bestemt politisk form legitimeres og rasjonaliseres av en tilsvarende politisk epistemologi. Den planetariske tenkningen som skisseres i denne boken bryter med motsetningen mellom mekanisme og organisme, som har preget tidligere politiske diskurser.
