I boken "Pearls That Soak My Dress" utforsker vi livet til Jahan Khatun, en persisk prinsesse fra det 14. århundre, som opplevde dramatiske politiske omveltninger. I en tid preget av kaos mistet hun faren sin som tenåring, og etter elleve år ble hennes families dynasti styrtet, noe som førte til at alle hennes mannlige slektninger ble myrdet. Etter at familiens politiske makt ble knust, måtte hun også tåle både fangenskap og eksil. Til tross for de grusomme omstendighetene skildrer hennes dikt et gripende bilde av en kvinne som desperat søker etter de små gledene i livet. Likevel står ett tap ut som uoverstigelig: døden til hennes lille datter, Soltan Bakht. Selv om hun nevner familiens politiske motgang i enkelte dikt, er det bare i de tjuetre hjerteskjærende elegiene dedikert til datteren at hennes sorg virkelig kommer til uttrykk. Gjennom disse tekstene får vi et innblikk i hennes dype fortvilelse, som viser at tapet av barnet var den største tragedien i hennes liv. Dette lille verk inneholder oversettelser av alle tjuetre elegiene, som nå finnes på engelsk.