I "Magical Nominalism" presenterer den intellektuelle historikeren Martin Jay en dristig og omfattende studie som spenner over århundrer, hvor han undersøker konflikten mellom to retninger innen nominalisme: "konvensjonell" og "magisk". Ifølge Jay har den konvensjonelle formen for nominalisme, som kan spores tilbake til William av Ockham, bidratt til en avmagiskgjøring av verden. Denne tilnærmingen betrakter generelle begreper som enkle betegnelser uten dypere betydning, og avviser ideen om at de peker mot en "høyere" virkelighet. I kontrast til dette fungerer den magiske nominalismen som en revitaliserende kraft, hvor egenverdien i navngitte steder, uvanlige hendelser og unike objekter tillegges en aura av kraft. Boken trekker delvis på jødisk teologi og utfordrer den opphøyde posisjonen til den konstituerende subjektiviteten, som oppsto som følge av Ockhams vektlegging av den guddommelige vilje i sin kritikk av metafysisk tenkning.
