I boken 'Magic's Reason' utforsker Graham M. Jones de sammenvevde historiene til antropologi og underholdningsmagi. Til tross for at disse to områdene kan fremstå som adskilte, viser Jones hvordan de faktisk utviklet seg parallelt og påvirket hverandre, særlig når det gjelder holdninger mot modernitet og rasjonalitet. Mens scenemagi skapte et avgrenset rom for suspendert vantro, benyttet koloniale etnografer språket fra dette rommet for å beskrive innfødte rituelle utøvere som svindlere, som lurte naive mennesker til å tro at deres illusjoner var guddommelige. Gjennom en casestudie av franske magikere og deres samhandling med nordafrikanske rituelle utøvere, demonstrerer Jones hvordan deres oppfatning av magi ble innlemmet i antropologisk praksis. Jones argumenterer til slutt for at antropologer ikke bør avvise begrepet magi, men heller tenke mer nyansert om det, og anerkjenne dets koloniale røtter.
