I Norge er trygdeordningen et konstant tema i samfunnsdebatten. Ukentlig samles et entusiastisk publikum på statskanalen for å rope «Stay trygda!» med stor entusiasme. Begrepet har til og med blitt et nytt verb i vårt språk: å nave. Men bak tallene, som viser at 318.244 mennesker mottar uføretrygd, er det personlige historier som sjelden kommer til overflaten. En av dem som lever med denne virkeligheten er Marit Wilhelmsen, som står som et symbol på de som kjemper mot systemet. Hennes sønn, Mímir Kristjánsson - en kjent forfatter, politiker og samfunnsdebattant - deler i denne gripende boken en dyp og rørende beretning om sin mor og den utfordrende hverdagen hun har møtt. Gjennom hans øyne får vi et innblikk i et tiår preget av alvorlig sykdom, knuste drømmer, og en familie som står i fare for å gå i oppløsning. Kristjansson forteller om sine kamper for å gi sin mor lindring, til og med å kjøpe hasj til henne fra skolegården som tenåring, for å lindre hennes intense smerter. Boken kombinerer varm og inderlig prosa med en skarp politisk retorikk, og gir både en gripende familiehistorie og en dypere forståelse av en samfunnsgruppe som ofte blir omtalt, men sjelden får muligheten til å fortelle sin egen historie.
