Stemmerett for innsatte er fortsatt en av de få omstridte valgspørsmålene i demokratiene på 2000-tallet. Dette temaet knytter sammen straff og representativt styre, og mange jurisdiksjoner er splitte når det gjelder spørsmålet om innsatte bør ha tilgang til stemmerett. Denne boken undersøker erfaringene med innsattes stemmerett i Irland. Den tar for seg saken i en sammenlignende kontekst og plasserer innsattes stemmerett innenfor en teoretisk ramme, samtidig som boken belyser argumentene både for og imot å gi innsatte muligheten til å stemme. Gjennom analysen av globale utviklinger innen juss og straffepolitikk, vurderer boken bakgrunnen for og den bredere betydningen av lovendringen. Ved å bruke den irske erfaringen som et utgangspunkt, argumenterer denne boken for at den juridiske stillingen angående stemmerett for innsatte avspeiler dypere historiske, politiske og sosiale innflytelser i behandlingen av individer i straffesanstalter.
