I den nye verdensordenen som ble kartlagt av japansk og vestlig imperialisme i Øst-Asia etter midten av det 19. århundre, som følge av opiumskrigene, etablerte handels- og bosetterfellesskaper seg i Kina og Korea. Dette førte til at nye identiteter ble konstruert, og nye former for samarbeid oppsto, samtidig som grensene mellom de innfødte og de utenlandske samfunnene ble både bokstavelig og bildelig fastlagt. Denne banebrytende studien, som nå finnes i paperback, gir en komparativ analyse av vestlig og japansk imperialisme ved å undersøke europeiske, amerikanske og japanske samfunn i Kina og Korea. Den utfordrer etablerte forestillinger om handlekraft og samarbeid ved også å se på rollene til britiske og japanske koloniale subjekter fra Korea, Taiwan og India, samt kinesiske kristne og hvite russiske flyktninger i Kina. Denne boken vil være av interesse for studenter og forskere innen historie og antropologi knyttet til imperialisme, kolonialismens kultur, Øst-Asias historie, samt samtidsaktuelle forhold i Asia.
