Gjennom utviklingen av en ny analytisk metode for narrativ diskursanalyse, gir denne studien nye innsikter fra litteraturstudier og narratologi inn i internasjonale relasjoner. Metoden undersøker de romantiske narrativene til pirater i Somalia, opprørere i Libya, og private militære og sikkerhetsselskaper i Irak. Den argumenterer for at disse narrativene best resonnerer med publikum når de klarer å koble til kulturfesterte fortellinger funnet i litteratur, media og populærkultur. Dominerende romantiske narrativer marginaliserer andre, mindre flatterende historier om disse aktørene, hvor de blir fremstilt som terrorister og holdt ansvarlige for brudd på menneskerettighetene. Med fokus på de tre narrative elementene: setting, karakterisering og anvendelse, hevder boken at narrativer er av grunnleggende betydning for menneskelig kognisjon og identitetskonstruksjon. De hjelper oss å forstå den sosiale og politiske verden vi lever i. Boken legger vekt på ideen om intertekstuell narrativitet, som understreker viktigheten av sammenhenger mellom tekster.
