Boken "Scottish Society 1707–1830" utfordrer tradisjonell tenkning og gir leserne nye innsikter i skotsk sosial- og økonomihistorie. Forfatteren argumenterer for at Unionen av 1707 var avgjørende for Skottlands suksess, men på måter som tidligere har vært oversett. Den tar opp etablerte oppfatninger om Kirkens rolle og andre institusjoner som formidlet orden, og fremhever at det attende og tidlige nittenhundretallet i Skottland var preget av opprør og dype sosiale konflikter, både i høylandene og lavlandene, der kommersialisme og senere markedets økonomi revolusjonerte sosiale relasjoner. Perioden omkring den Radikale Krigen i 1820 blir identifisert som et skjebnesvangert tidspunkt i skotsk historie, en tid som nesten formet, men også kunne ødelegge den skotske arbeiderklassen. Boken baserer seg ikke bare på en omfattende gjennomgang av sekundærkilder, men benytter også en mengde ny evidens fra tidligere lite brukte eller ubenyttede primærkilder.
