I denne memoaren tar Gabriel Weisz Carrington, sønnen til den kjente surrealistiske kunstneren Leonora Carrington, oss med på en reise gjennom minner fra samtaler og hendelser som har formet hans oppfatning av moren. Han avmytologiserer hennes figur og fremhever henne ikke som en ikon eller gudinne, men først og fremst som en kunstner. Gjennom sine refleksjoner gir han leserne et intimt blikk på livet til en av 1900-tallets mest fascinerende kunstnerne og avslører de menneskelige aspektene bak hennes legendariske status.
