Dette er den første omfattende studien på engelsk om cine quinqui, en filmsyklus som oppsto i Spania på slutten av 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet, og som hadde ekte ungdomskriminelle i hovedrollene. Boken gir en detaljert analyse av sentrale quinqui-filmer regissert av kjente regissører som Eloy de la Iglesia, José Antonio de la Loma og Carlos. Den utforsker også de moralske panikkene, offentlige fryktene og mediedebattene som omga produksjonen og mottakelsen av disse kontroversielle filmene. Gjennom et spesielt fokus på filmene og deres lydspor, viser boken hvordan marginale ungdomskulturer ble påvirket av lyden i Spanias overgang til demokrati. Denne studien vil være av interesse for forskere og studenter innen spansk film, historie og kulturstudier, samt for dem som arbeider med lydstudier og ungdomssubkulturer generelt.
