Kapitanskaja dochka er den siste fullførte prosaen til Aleksandr Pushkin, publisert like før hans tragiske død. Denne boken regnes som en av de første historiske romanene i russisk litteratur, ifølge forfatterens egne definisjoner. Med et delvis parodisk preg, tar fortellingen form som en memoar fortalt av en vitne og deltaker i begivenhetene. Den gir en realistisk fremstilling av den glemte militære festningen som grenser til steppene, og leverer en nøyaktig historisk novellisering av det brutale Pugachev-opprøret. Samtidig er det en uforfalsket romantisk fortelling i ånden til Walter Scott, med en rekke usannsynlige intriger som kompliserer plottet. Den innovative sjangermiksen i 'Kapitanskaja dochka' gjør verket til et kunstnerisk mesterverk og et strålende eksempel på russisk prosa.
