Mare Liberum, skrevet av den nederlandske filosofen og juristen Hugo Grotius, er et sentralt verk innen naturrett og folkerett. Grotius, som levde fra 1583 til 1645, står bak en banebrytende analyse av havets frihet og de juridiske prinsippene som styrer bruken av internasjonale farvann. Boken ble til i en tid preget av konflikt mellom Nederland og Portugal, der det portugisiske kravet om monopol på hav og handelsplasser i øst fant sin motstand fra den fremvoksende nederlandske sjøfartsnasjonen. Grotius argumenterer overbevisende for at havet, i motsetning til landområder, ikke er egnet for eierskap, og at det derfor bør være åpent for allmenn bruk. Mare Liberum er ikke bare et viktig bidrag til internasjonal juss, men også et retorisk mesterverk som drar nytte av den klassiske ciceronianske tradisjonen. I tillegg til å besvare spørsmål om eierskap og nasjonal suverenitet, setter Grotius søkelys på prinsipper for religiøs toleranse, noe som også gjenspeiler hans egen dramatiske livshistorie med flukt og eksil. Dette verket er essensielt for enhver som ønsker å forstå de juridiske og filosofiske grunnlagene for internasjonale relasjoner.
